Flelsen av ikke strekke til..

Jeg er n hjemme etter tre timer jobb. "Bare 3 timer" tenker du gjerne, men disse siste tre timene har vrt utfordrende.

Jeg jobber som dansetrener. Jeg er aktiv konkurransedanser. Jeg gr to fullstidstudier. Alle delene krever 24 timers oppmerksomhet. Kanskje ikke i ditt hode, men i mitt. La meg fortelle deg om n av delene - dansetreneren. Jeg tenker p danserne mine 24 timer i dgnet. Hva kan jeg gjre for dem i dag? Hva kan jeg gjre for f til en bra trening? Hva kan jeg gjre s de drar hjem med en god flelse? Jeg tenker hele tiden p om det er noe jeg kan gjre bedre. Jeg leser artikler opp og ned. Sker etter nye og gode artikler hver eneste dag. Setter studiene mine opp mot dansingen. Kan noe av dette ha sammenheng? Kan dette gjre de til bedre dansere? Jeg studerer personlig trener og sykepleie. Anatomi og fysiologi, treningslre, idrettsernring, ernring og prestasjon. Jeg vil hele tiden gjre at jeg kan for f til en god trenings kt. Men jeg strekker ikke til. Jeg vil ogs bli den beste danseren jeg selv kan bli. Men hvordan? Jeg glemmer meg selv. Det er danserne mine som er i fokus.

Det var mange p treningen min i dag. Veldig mange. Hvordan i all verden skal jeg f tid til ta hnd om alle? Hvordan skal jeg f gitt alle like god hjelp? Jeg vil s gjerne hjelpe alle, men jeg klarer ikke.

Det gr alltid hundre tanker gjennom hodet mitt nr jeg underviser. Fikk hun for mye oppmerksomhet n? Roser jeg henne for mye? Er jeg for streng for noen? Liker de meg i det hele tatt? Noen er framp og spr om alt de lurer p. Mens andre holder seg litt tilbake. Sa jeg noe feil n? Gikk jeg rart n? Stoler de p meg? Vet de hvor mye tid og energi jeg legger i dette?

Jeg planlegger hver eneste trening i timesvis. Jeg legger til side alt av studier og planlegger treninger. Hvordan skal jeg f best kvalitet p denne treningen? Hvordan skal jeg f stimulert alles behov tilstrekkelig? For det er stor variasjon p kursene jeg har. Noen er p dansetrening for frste gang, andre har danset i mange mange r. Noen elsker hard trening, mens andre helst vil leke. Noen sier mye, mens andre ikke sier noen ting. Hvem skal f bestemme?

Jeg sitter n, utslitt etter alle tanker. Jeg prver alltid mitt beste, men jeg feiler. Jeg klarer ikke dekke alles behov. Hva kan jeg gjre bedre neste gang? Var jeg litt frekk? Jeg vil alles beste, men det er s vanskelig.

Jeg har aldri vrt best til danse. Dette er jeg enda ikke. Og ikke har jeg mulighet til bli det s lenge jeg prioriterer trener jobben fremfor min egen satsing. Men nr man frst gjr noe, hvorfor ikke gjre det ordentlig?

Det er ubeskrivelig vanskelig kombinere trenerjobben og arbeidet som aktiv danser. Jeg havner hele tiden i rollekonflikter. Skal jeg svare som en danser eller som en trener? P konkurranser, skal jeg prioritere meg selv eller flge med og gi tilbakemelding til danserne? Om jeg prioriterer meg selv s fler jeg meg drlig for ikke flge opp danserne mine. Flger jeg opp dem, s fler jeg at jeg like gjerne kunne latt vre konkurrere.

Det er s vanskelig

I utgangspunktet s er jeg bare trener for moroskyld. For jeg er fortsatt aktiv konkurransedanser. Hvordan skal dette la jeg kombinere? Jeg kan ikke flge opp danserne mine nr de trenger meg mest. Jeg bruker mest tid p dem uten for konkurransehallen, men mest tid p meg selv de f minuttene jeg er der.

Jeg m velge..

Men jeg har ikke samvittighet til svike dem. Da fler jeg meg som en drlig trener. Men ingen vil ha en trener som selv ikke gjr det bra. Ingen stoler p en trener som aldri har gjort det bra selv. Jeg hadde mine glansdager, men de er borte. Jeg vil tilbake. Jeg SKAL gi meg p topp. Jeg tror jeg m prioritere - og det ganske snart.

Les mer i arkivet November 2015
mtmv

mtmv

20, Oslo

Jeg startet denne bloggen for kunne sette ord p tankene mine. Jeg kommer til blogge anonymt, men likevel personlig. Det er rom for diskusjon. Ingen tenker likt, alle har forskjellige meninger og det er akkurat det som inspirerer meg.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits